• Home
• About Us
• St George Preca
• Pray
• Reflect
• Read
• Resources

Den hellige Georg Preca

Den salige Georg Preca (mt: Gorg, it: Giorgio) ble født den 12. februar 1880 i Valletta, hovedstaden på Malta. Han ble døpt den 17. februar. Han var den syvende av ni barn i en dypt kristen maltesisk middelklassefamilie. Faren, Vincent Preca, var først handelsmann og deretter helseinspektør. Hans mor, Nathalie Ceravolo, var lærer. Georgs barndom var normal, men han vokste opp som et sykelig barn. Han studerte på gymnaset og på seminaret og utmerket seg, spesielt i latin. Noen uker før han skulle prestevies ble han alvorlig lungesyk, og hans lege mistet alt håp om at han ville komme seg. Men han ble frisk og ble presteviet den 22. desember 1906. Senere tilskrev han sin helbredelse til den hellige Josef.

Ennå før sin prestevielse følte p. Preca, eller Don Georg (Dun Gorg) som han alltid har vært kjent som på Malta, at Gud kalte ham til å undervise Hans folk som hadde trengende behov for katolsk undervisning. Rundt 1906 hadde han allerede startet å skrive på en regel på latin som han aktet å sende til den hellige pave Pius X med bønn om å etablere et selskap av permanente diakoner som kunne hjelpe biskopene i arbeidet med folkets religiøse dannelse. Kort etter modifiserte han dette prosjektet ved å starte oppbyggingen av en gruppe av unge menn som deretter skulle bli i stand til å instruere andre. Han tok seg spesielt av en bestemt ung verftsarbeider, Eugenio Borg. P. Preca forklarte grundig for ham betydningen av Jesu Kristi hellige lidelse etter Johannesevangeliet. Eugenio Borg skulle bli den første generalsuperioren i p. Precas selskap.

Dette selskapet ble grunnlagt i Hamrun i de første månedene i 1907. Den 2. februar møttes gruppen av unge menn til en leksjon av p. Preca i kirken Ta'Nuzzu i Hamrun. Den 7. mars samlet de seg i et lite, leid rom ribbet for alt, men rikt i broderlig kjærlighet og sunn instruksjon. Disse to datoene markerer starten for «Selskapet for Kristen lære» (Societas Doctrinae Christianae – SDC). De startet med mottoet M.U.S.E.U.M., et akrostikon etter den latinske setningen: Magister, Utinam Sequatur Evangelium Universus Mundus («Gud, gi at hele verden må følge evangeliet»).

Ikke alle forsto p. Precas visjon, og noen snudde til og med hans intensjoner på hodet. Å gjøre bibelen og teologien fattbar for arbeidere og legfolk var virkelig noe nytt på begynnelsen av det 20. århundre. Enda mer bestyrtelse vakte p. Precas visjon om å utdanne legmenn og legkvinner og sende dem ut for å forkynne Guds ord til alle i offentligheten. I 1909 fikk Georg ordre om å stenge alle sine sentre, og han lystret uten å klage. Sognene protesterte da til biskopen, og ordren ble trukket tilbake. Fra 1914 til 1915 dukket det opp flere svertende artikler om MUSEUM i visse maltesiske aviser, men Georg påla sine medlemmer å love å ikke å reagere. I 1916 beordret biskopen av Malta en undersøkelse av Selskapets arbeid, og den viste seg å være til Georgs fordel.

Den 12. april 1932, 25 år etter selskapets begynnelse, ble p. Precas selskap og dets regel approbert av biskopen av Malta, Dom Maurus Caruana OSB. Siden de statlige skolene var få og skolegang ikke var obligatorisk, begynte SDCs Sentre for katolsk instruksjon å åpne fra et sogn til et annet.

I 1910 grunnla han den kvinnelige grenen av selskapet med hjelp av Giannina Cutajar. Den religiøse instruksjonen av folket var svært nødvendig mange steder, for deres kristne liv var for det meste sentrert rundt sakramentene og folkelig fromhet uten mye fordypning i Kirkens lære. Barn og unge kom daglig til P. Precas sentre, og i tillegg til undervisningen tok kateketene dem med på utflukter og leker sammen. Helt fra starten ønsket p. Preca å undervise både unge og voksne, men først og fremst planla han utdannelsen av sine viede og sølibatære kateketer. Etter å ha undervist barn, unge og voksne, skal hans kateketer hver dag følge en times utdannelse sammen i hvert SDC-senter.

Den 21. juli 1918 trådte han inn i karmelittenes tredjeorden. Ved sin løfteavleggelse i 1919 valgte han navnet broder Franco, og han ønsket også at alle medlemmene av MUSEUM skulle bære det karmelittiske skapularet.

P. Preca underviste også gjennom sine skrifter. Til tross for den språklige rivaliseringen på Malta mellom italiensk og engelsk, underviste og skrev p. Preca på maltesisk, de alminnelige menneskenes språk, slik at alle kunne forstå det. I alt ga han ut rundt 150 publikasjoner i bøker eller pamfletter. Hans bønner er også utallige, og de avslører ham som en mystiker som hele tiden søker Gud i alle ting. Han hadde en spesiell hengivenhet til Inkarnasjonens mysterium og ordene i Johannesevangeliet: Verbum Dei caro factum est! (Guds Ord ble til kjød – Joh 1,14).

P. Preca var også en skriftefar som var svært etterspurt for sine trøstende ord. Det synes til og med som om Gud brukte p. Precas tjeneste for noen tilfeller av helbredelse. Ennå i dag er hans spiritualitet levende og kallene i hans selskap er også mange. På 1950-tallet sendte han selv seks medlemmer for å evangelisere i Australia, og i øyeblikket har SDC sentre i Sudan, Kenya, Peru, London og Albania. Det er nå rundt 110 sentre og rundt 1100 medlemmer, både menn og kvinner, som lever i sølibat.

Georg Preca døde om kvelden den 26. juli 1962 i landsbyen Santa Venera på Malta. Hans begravelse ble et monument over hans verk, for rundt 20.000 mennesker strømmet til Hamrun for å få et siste glimt av en mann som var så høyt elsket.

Hans saligkåringsprosess ble innledet i 1975. Den 28. juni 1999 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 27. januar 2000 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Det gjaldt den mirakuløse helbredelsen av Charles Zammit Endrich den 3. februar 1964.

Den 7. juli 2000 ble Georgs kiste åpnet og hans jordiske rester funnet godt bevart. Den 21. april 2001 ble en glasskiste med hans levninger båret høytidelig til kapellet i selskapets moderhus i Blata il-Bajda. Paven saligkåret ham den 9. mai 2001 under sitt besøk i Floriana på Malta.

Den 14. februar 2007 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet som anerkjente denne helbredelsen som et mirakel på den salige Georgs forbønn. Han ble helligkåret av pave Benedikt den 3. juni 2007 i Vatikanet sammen med tre andre. Han ble dermed Maltas første kanoniserte helgen. En ampulle blod som var tappet av Georg ved hans død i 1962, ble brakt til Roma for helligkåringen. Hans liturgiske minnedag er saligkåringsdagen 9. mai.